publicerad: 2015
dis
1dis
substantiv
~et • tunn och lätt dimma
| Singular | |
|---|---|
| ett dis | obestämd form |
| ett dis | obestämd form genitiv |
| diset | bestämd form |
| disets | bestämd form genitiv |
2dis
substantiv
~en ~er • mest i pl.; i fornnordisk mytologi: en kvinnlig döds- el. skyddsgudomlighet
| Singular | |
|---|---|
| en dis | obestämd form |
| en dis | obestämd form genitiv |
| disen | bestämd form |
| disens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| diser | obestämd form |
| disers | obestämd form genitiv |
| diserna | bestämd form |
| disernas | bestämd form genitiv |


