publicerad: 2015
disagio
dis·agio
[‑a´gio]
substantiv
~t • belopp med vilket kursvärde understiger nominellt värde
| Singular | |
|---|---|
| ett disagio | obestämd form |
| ett disagios | obestämd form genitiv |
| disagiot | bestämd form |
| disagiots | bestämd form genitiv |


