publicerad: 2015
dispasch
dis·pasch
[‑pa∫´ ljust sj‑ljud]
substantiv
~en ~er • haveriutredning
| Singular | |
|---|---|
| en dispasch | obestämd form |
| en dispaschs | obestämd form genitiv |
| dispaschen | bestämd form |
| dispaschens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dispascher | obestämd form |
| dispaschers | obestämd form genitiv |
| dispascherna | bestämd form |
| dispaschernas | bestämd form genitiv |


