publicerad: 2015
dispens
dis·pens
[‑paŋ´s]
substantiv
~en ~er • befrielse från skyldighet el. prov: söka dispens för ngt; få dispens från ngt
| Singular | |
|---|---|
| en dispens | obestämd form |
| en dispens | obestämd form genitiv |
| dispensen | bestämd form |
| dispensens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dispenser | obestämd form |
| dispensers | obestämd form genitiv |
| dispenserna | bestämd form |
| dispensernas | bestämd form genitiv |


