publicerad: 2015
distinktion
di·stinkt·ion
substantiv
~en ~er • skillnad, särskiljande
| Singular | |
|---|---|
| en distinktion | obestämd form |
| en distinktions | obestämd form genitiv |
| distinktionen | bestämd form |
| distinktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| distinktioner | obestämd form |
| distinktioners | obestämd form genitiv |
| distinktionerna | bestämd form |
| distinktionernas | bestämd form genitiv |


