publicerad: 2015
doning
don·ing
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ anordning; grej; don
| Singular | |
|---|---|
| en doning | obestämd form |
| en donings | obestämd form genitiv |
| doningen | bestämd form |
| doningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| doningar | obestämd form |
| doningars | obestämd form genitiv |
| doningarna | bestämd form |
| doningarnas | bestämd form genitiv |


