publicerad: 2015
doyen
doyen
[doajäŋ´]
substantiv
~en ~er • ålderspresident i en kår; ambassadör med längst ackrediteringstid i ett land
| Singular | |
|---|---|
| en doyen | obestämd form |
| en doyens | obestämd form genitiv |
| doyenen | bestämd form |
| doyenens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| doyener | obestämd form |
| doyeners | obestämd form genitiv |
| doyenerna | bestämd form |
| doyenernas | bestämd form genitiv |


