publicerad: 2015
drabant
drab·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er 1 mest i äldre tid: livvakt2 måne, biplanet el. satellit
| Singular | |
|---|---|
| en drabant | obestämd form |
| en drabants | obestämd form genitiv |
| drabanten | bestämd form |
| drabantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| drabanter | obestämd form |
| drabanters | obestämd form genitiv |
| drabanterna | bestämd form |
| drabanternas | bestämd form genitiv |


