publicerad: 2015
dubbelagent
dubbel|ag·ent
substantiv
~en ~er • till agent 2 1dubbel
| Singular | |
|---|---|
| en dubbelagent | obestämd form |
| en dubbelagents | obestämd form genitiv |
| dubbelagenten | bestämd form |
| dubbelagentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dubbelagenter | obestämd form |
| dubbelagenters | obestämd form genitiv |
| dubbelagenterna | bestämd form |
| dubbelagenternas | bestämd form genitiv |


