publicerad: 2015
dubbeltitel
dubbel|titel
substantiv
~n ‑titlar • till 2dubbel och titel 2
| Singular | |
|---|---|
| en dubbeltitel | obestämd form |
| en dubbeltitels | obestämd form genitiv |
| dubbeltiteln | bestämd form |
| dubbeltitelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dubbeltitlar | obestämd form |
| dubbeltitlars | obestämd form genitiv |
| dubbeltitlarna | bestämd form |
| dubbeltitlarnas | bestämd form genitiv |


