publicerad: 2015
dubbelträff
dubbel|träff
substantiv
~en ~ar • till träff 1,2 1dubbel
| Singular | |
|---|---|
| en dubbelträff | obestämd form |
| en dubbelträffs | obestämd form genitiv |
| dubbelträffen | bestämd form |
| dubbelträffens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dubbelträffar | obestämd form |
| dubbelträffars | obestämd form genitiv |
| dubbelträffarna | bestämd form |
| dubbelträffarnas | bestämd form genitiv |


