publicerad: 2015
dubbeltydighet
dubbel|tyd·ig·het
substantiv
~en ~er dubbeltydig
| Singular | |
|---|---|
| en dubbeltydighet | obestämd form |
| en dubbeltydighets | obestämd form genitiv |
| dubbeltydigheten | bestämd form |
| dubbeltydighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dubbeltydigheter | obestämd form |
| dubbeltydigheters | obestämd form genitiv |
| dubbeltydigheterna | bestämd form |
| dubbeltydigheternas | bestämd form genitiv |


