publicerad: 2015
duo
duo
[du´o]
substantiv
~n ~r • musikstycke för två instrument el. röster, duett; grupp av två personer
| Singular | |
|---|---|
| en duo | obestämd form |
| en duos | obestämd form genitiv |
| duon | bestämd form |
| duons | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| duor | obestämd form |
| duors | obestämd form genitiv |
| duorna | bestämd form |
| duornas | bestämd form genitiv |


