publicerad: 2015
dyslektiker
dys·lekt·ik·er
[‑lek´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • person med dyslexi
| Singular | |
|---|---|
| en dyslektiker | obestämd form |
| en dyslektikers | obestämd form genitiv |
| dyslektikern | bestämd form |
| dyslektikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dyslektiker | obestämd form |
| dyslektikers | obestämd form genitiv |
| dyslektikerna | bestämd form |
| dyslektikernas | bestämd form genitiv |


