publicerad: 2015
eforus
efor·us
[e´for‑]
substantiv; best. ~; pl. eforer [efå´r‑ el. efo´r‑] • i äldre tid: biskop som övervakare av de högre skolorna i stiftet
| Singular | |
|---|---|
| en eforus | obestämd form |
| en eforus | obestämd form genitiv |
| eforus | bestämd form |
| eforus | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| eforer | obestämd form |
| eforers | obestämd form genitiv |
| eforerna | bestämd form |
| eforernas | bestämd form genitiv |


