publicerad: 2015
eftis
eft·is
[ef´tis]
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨vard., särsk. finl.⟩ fritis, fritidshem
| Singular | |
|---|---|
| ett eftis | obestämd form |
| ett eftis | obestämd form genitiv |
| eftiset | bestämd form |
| eftisets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| eftis | obestämd form |
| eftis | obestämd form genitiv |
| eftisen | bestämd form |
| eftisens | bestämd form genitiv |


