publicerad: 2015
egendomlighet
egen·dom·lig·het
substantiv
~en ~er egendomlig
| Singular | |
|---|---|
| en egendomlighet | obestämd form |
| en egendomlighets | obestämd form genitiv |
| egendomligheten | bestämd form |
| egendomlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| egendomligheter | obestämd form |
| egendomligheters | obestämd form genitiv |
| egendomligheterna | bestämd form |
| egendomligheternas | bestämd form genitiv |


