publicerad: 2015
emanation
e·man·at·ion
substantiv
~en ~er • till emanera
| Singular | |
|---|---|
| en emanation | obestämd form |
| en emanations | obestämd form genitiv |
| emanationen | bestämd form |
| emanationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| emanationer | obestämd form |
| emanationers | obestämd form genitiv |
| emanationerna | bestämd form |
| emanationernas | bestämd form genitiv |


