publicerad: 2015
emanera
e·man·era
verb
~de ~t • utgå, härröra; jfr emanation: uppgifterna emanerar från en säker källa
| Finita former | |
|---|---|
| emanerar | presens aktiv |
| emaneras | presens passiv |
| emanerade | preteritum aktiv |
| emanerades | preteritum passiv |
| emanera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att emanera | infinitiv aktiv |
| att emaneras | infinitiv passiv |
| har/hade emanerat | supinum aktiv |
| har/hade emanerats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| emanerande | |
| Perfekt particip | |
| en emanerad + substantiv | |
| ett emanerat + substantiv | |
| den/det/de emanerade + substantiv | |


