publicerad: 2015
emir
emir
[emi´r]
substantiv
~en ~er • muslimsk furste
| Singular | |
|---|---|
| en emir | obestämd form |
| en emirs | obestämd form genitiv |
| emiren | bestämd form |
| emirens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| emirer | obestämd form |
| emirers | obestämd form genitiv |
| emirerna | bestämd form |
| emirernas | bestämd form genitiv |


