publicerad: 2015
enighet
en·ig·het
substantiv
~en ~er enig
| Singular | |
|---|---|
| en enighet | obestämd form |
| en enighets | obestämd form genitiv |
| enigheten | bestämd form |
| enighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| enigheter | obestämd form |
| enigheters | obestämd form genitiv |
| enigheterna | bestämd form |
| enigheternas | bestämd form genitiv |


