publicerad: 2015
entitet
ent·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • ting, föremål; abstrakt företeelse
| Singular | |
|---|---|
| en entitet | obestämd form |
| en entitets | obestämd form genitiv |
| entiteten | bestämd form |
| entitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| entiteter | obestämd form |
| entiteters | obestämd form genitiv |
| entiteterna | bestämd form |
| entiteternas | bestämd form genitiv |


