publicerad: 2015
envig
en|vig
[e`n‑]
substantiv
~et; pl. ~ • tvekamp
| Singular | |
|---|---|
| ett envig | obestämd form |
| ett envigs | obestämd form genitiv |
| enviget | bestämd form |
| envigets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| envig | obestämd form |
| envigs | obestämd form genitiv |
| envigen | bestämd form |
| envigens | bestämd form genitiv |


