publicerad: 2015
envoyé
en·voyé
[aŋvoaje´]
substantiv
~n ~er • diplomatiskt sändebud under ambassadörsnivå; särsk. i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en envoyé | obestämd form |
| en envoyés | obestämd form genitiv |
| envoyén | bestämd form |
| envoyéns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| envoyéer | obestämd form |
| envoyéers | obestämd form genitiv |
| envoyéerna | bestämd form |
| envoyéernas | bestämd form genitiv |


