publicerad: 2015
environg
en·vir·ong
[aŋviråŋ´]
substantiv
~en ~er • mest i pl.; omgivning
| Singular | |
|---|---|
| en environg | obestämd form |
| en environgs | obestämd form genitiv |
| environgen | bestämd form |
| environgens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| environger | obestämd form |
| environgers | obestämd form genitiv |
| environgerna | bestämd form |
| environgernas | bestämd form genitiv |


