publicerad: 2015
epitaf
epi·taf
[‑ta´f]
substantiv
~et ~er • epitafium
| Singular | |
|---|---|
| ett epitaf | obestämd form |
| ett epitafs | obestämd form genitiv |
| epitafet | bestämd form |
| epitafets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| epitafer | obestämd form |
| epitafers | obestämd form genitiv |
| epitaferna | bestämd form |
| epitafernas | bestämd form genitiv |


