publicerad: 2015
epitel
epi·tel
[‑te´l]
substantiv
~et; pl. ~ • cellvävnad som täcker kroppens yttre och inre ytor
| Singular | |
|---|---|
| ett epitel | obestämd form |
| ett epitels | obestämd form genitiv |
| epitelet | bestämd form |
| epitelets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| epitel | obestämd form |
| epitels | obestämd form genitiv |
| epitelen | bestämd form |
| epitelens | bestämd form genitiv |


