publicerad: 2015
eremitage
erem·it·age
[‑a´∫]
substantiv
~t [‑et]; pl. ~ • plats för avskildhet; lustslott
| Singular | |
|---|---|
| ett eremitage | obestämd form |
| ett eremitages | obestämd form genitiv |
| eremitaget | bestämd form |
| eremitagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| eremitage | obestämd form |
| eremitages | obestämd form genitiv |
| eremitagen | bestämd form |
| eremitagens | bestämd form genitiv |


