publicerad: 2015
etiker
et·ik·er
[e´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ etik
| Singular | |
|---|---|
| en etiker | obestämd form |
| en etikers | obestämd form genitiv |
| etikern | bestämd form |
| etikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| etiker | obestämd form |
| etikers | obestämd form genitiv |
| etikerna | bestämd form |
| etikernas | bestämd form genitiv |


