publicerad: 2015
etikettsregel
et·ik·etts|regel
N et·ik·ett|regel
substantiv
~n ‑regler etikett 2 1regel| Singular | |
|---|---|
| en etikettsregel | obestämd form |
| en etikettsregels | obestämd form genitiv |
| etikettsregeln | bestämd form |
| etikettsregelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| etikettsregler | obestämd form |
| etikettsreglers | obestämd form genitiv |
| etikettsreglerna | bestämd form |
| etikettsreglernas | bestämd form genitiv |


