publicerad: 2015
finjustering
fin|just·er·ing
substantiv
~en ~ar finjustera
| Singular | |
|---|---|
| en finjustering | obestämd form |
| en finjusterings | obestämd form genitiv |
| finjusteringen | bestämd form |
| finjusteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| finjusteringar | obestämd form |
| finjusteringars | obestämd form genitiv |
| finjusteringarna | bestämd form |
| finjusteringarnas | bestämd form genitiv |


