publicerad: 2015
flabb
1flabb
substantiv
~en • ⟨vard.⟩ mun; hålla flabben vara tyst; få på flabben få stryk
| Singular | |
|---|---|
| en flabb | obestämd form |
| en flabbs | obestämd form genitiv |
| flabben | bestämd form |
| flabbens | bestämd form genitiv |
2flabb
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨vard.⟩ flatskratt
| Singular | |
|---|---|
| ett flabb | obestämd form |
| ett flabbs | obestämd form genitiv |
| flabbet | bestämd form |
| flabbets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| flabb | obestämd form |
| flabbs | obestämd form genitiv |
| flabben | bestämd form |
| flabbens | bestämd form genitiv |


