publicerad: 2015
flabbighet
flabb·ig·het
substantiv
~en • ⟨vard.⟩ flabba
| Singular | |
|---|---|
| en flabbighet | obestämd form |
| en flabbighets | obestämd form genitiv |
| flabbigheten | bestämd form |
| flabbighetens | bestämd form genitiv |


