publicerad: 2015
flinta
flinta
substantiv
~n flintor • stycke av en bergart av bl.a. kvarts
| Singular | |
|---|---|
| en flinta | obestämd form |
| en flintas | obestämd form genitiv |
| flintan | bestämd form |
| flintans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| flintor | obestämd form |
| flintors | obestämd form genitiv |
| flintorna | bestämd form |
| flintornas | bestämd form genitiv |


