publicerad: 2015
formgivning
form|giv·ning
substantiv
~en ~ar • till formge ge
| Singular | |
|---|---|
| en formgivning | obestämd form |
| en formgivnings | obestämd form genitiv |
| formgivningen | bestämd form |
| formgivningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| formgivningar | obestämd form |
| formgivningars | obestämd form genitiv |
| formgivningarna | bestämd form |
| formgivningarnas | bestämd form genitiv |


