publicerad: 2015
frikallelse
fri|kall·else
substantiv
~n ~r frikalla
| Singular | |
|---|---|
| en frikallelse | obestämd form |
| en frikallelses | obestämd form genitiv |
| frikallelsen | bestämd form |
| frikallelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| frikallelser | obestämd form |
| frikallelsers | obestämd form genitiv |
| frikallelserna | bestämd form |
| frikallelsernas | bestämd form genitiv |


