publicerad: 2015
frimickel
fri|mickel
substantiv
~n ‑micklar • ⟨vard., nedsätt.⟩ person som tillhör frikyrka
| Singular | |
|---|---|
| en frimickel | obestämd form |
| en frimickels | obestämd form genitiv |
| frimickeln | bestämd form |
| frimickelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| frimicklar | obestämd form |
| frimicklars | obestämd form genitiv |
| frimicklarna | bestämd form |
| frimicklarnas | bestämd form genitiv |


