publicerad: 2015
fulhet
ful·het
substantiv
~en ~er ful
| Singular | |
|---|---|
| en fulhet | obestämd form |
| en fulhets | obestämd form genitiv |
| fulheten | bestämd form |
| fulhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fulheter | obestämd form |
| fulheters | obestämd form genitiv |
| fulheterna | bestämd form |
| fulheternas | bestämd form genitiv |


