publicerad: 2015
fältherre
fält|herre
substantiv
~n ‑herrar • hög militär
| Singular | |
|---|---|
| en fältherre | obestämd form |
| en fältherres | obestämd form genitiv |
| fältherren | bestämd form |
| fältherrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fältherrar | obestämd form |
| fältherrars | obestämd form genitiv |
| fältherrarna | bestämd form |
| fältherrarnas | bestämd form genitiv |


