publicerad: 2015
förbrytarspråk
för·bryt·ar|språk
substantiv
~et • ⟨ngt åld.⟩ förbrytare språk
| Singular | |
|---|---|
| ett förbrytarspråk | obestämd form |
| ett förbrytarspråks | obestämd form genitiv |
| förbrytarspråket | bestämd form |
| förbrytarspråkets | bestämd form genitiv |


