publicerad: 2015
förförerska
för·för·erska
substantiv
~n förförerskor • till förföra 1
| Singular | |
|---|---|
| en förförerska | obestämd form |
| en förförerskas | obestämd form genitiv |
| förförerskan | bestämd form |
| förförerskans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förförerskor | obestämd form |
| förförerskors | obestämd form genitiv |
| förförerskorna | bestämd form |
| förförerskornas | bestämd form genitiv |


