publicerad: 2015
förgripa
för·gripa
verb
förgrep, förgripit, pres. förgriper • tills. med sig:
| Finita former | |
|---|---|
| förgriper | presens aktiv |
| förgrep | preteritum aktiv |
| förgrip | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att förgripa | infinitiv aktiv |
| har/hade förgripit | supinum aktiv |
| Presens particip | |
| förgripande | |
förgripa sig
• förgripa sig på ngn våldföra sig på ngn; kränka ngnOrdform(er) förgripa sig


