publicerad: 2015
förgätenhet
för·gäten·het
substantiv
~en förgäta
| Singular | |
|---|---|
| en förgätenhet | obestämd form |
| en förgätenhets | obestämd form genitiv |
| förgätenheten | bestämd form |
| förgätenhetens | bestämd form genitiv |


