publicerad: 2015
förljugenhet
för·ljugen·het
substantiv
~en ~er förljugen
| Singular | |
|---|---|
| en förljugenhet | obestämd form |
| en förljugenhets | obestämd form genitiv |
| förljugenheten | bestämd form |
| förljugenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förljugenheter | obestämd form |
| förljugenheters | obestämd form genitiv |
| förljugenheterna | bestämd form |
| förljugenheternas | bestämd form genitiv |


