publicerad: 2015
förstämdhet
för·stämd·het
substantiv
~en • till förstämd 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en förstämdhet | obestämd form |
| en förstämdhets | obestämd form genitiv |
| förstämdheten | bestämd form |
| förstämdhetens | bestämd form genitiv |


