publicerad: 2015
förutsägbarhet
för·ut|säg·bar·het
substantiv
~en ~er förutsägbar
| Singular | |
|---|---|
| en förutsägbarhet | obestämd form |
| en förutsägbarhets | obestämd form genitiv |
| förutsägbarheten | bestämd form |
| förutsägbarhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förutsägbarheter | obestämd form |
| förutsägbarheters | obestämd form genitiv |
| förutsägbarheterna | bestämd form |
| förutsägbarheternas | bestämd form genitiv |


