publicerad: 2015
glinder
glinder
[glin´der]
substantiv
glindret; pl. ~, best. pl. glindren • ett metallagn
| Singular | |
|---|---|
| ett glinder | obestämd form |
| ett glinders | obestämd form genitiv |
| glindret | bestämd form |
| glindrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| glinder | obestämd form |
| glinders | obestämd form genitiv |
| glindren | bestämd form |
| glindrens | bestämd form genitiv |


