publicerad: 2015
gradtecken
grad|tecken
substantiv
‑tecknet; pl. ~, best. pl. ‑tecknen • till 1grad 2 och tecken 2
| Singular | |
|---|---|
| ett gradtecken | obestämd form |
| ett gradteckens | obestämd form genitiv |
| gradtecknet | bestämd form |
| gradtecknets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gradtecken | obestämd form |
| gradteckens | obestämd form genitiv |
| gradtecknen | bestämd form |
| gradtecknens | bestämd form genitiv |


