publicerad: 2015
grundrecept
grund|re·cept
substantiv
~et; pl. ~ • till recept 2 2grund 2
| Singular | |
|---|---|
| ett grundrecept | obestämd form |
| ett grundrecepts | obestämd form genitiv |
| grundreceptet | bestämd form |
| grundreceptets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grundrecept | obestämd form |
| grundrecepts | obestämd form genitiv |
| grundrecepten | bestämd form |
| grundreceptens | bestämd form genitiv |


