publicerad: 2015
grundstadga
grund|stadga
substantiv
~n ‑stadgor 2grund 2 2stadga
| Singular | |
|---|---|
| en grundstadga | obestämd form |
| en grundstadgas | obestämd form genitiv |
| grundstadgan | bestämd form |
| grundstadgans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grundstadgor | obestämd form |
| grundstadgors | obestämd form genitiv |
| grundstadgorna | bestämd form |
| grundstadgornas | bestämd form genitiv |


